22F
[konv. 14 April 1907] (1)Noen teoretisk meninger om paranoia
Grunnleggende data om den : en person f. (2) oppstår ønske om å handle med human. Han fikk undertrykkelse og vises i følgende skjema : Det sies utenfor ønsket, ting hun benekter. (Eller : Denne handelen ble holdt mot sin vilje om natten. Men skjemaet er ikke den primære form.)
Hva skjedde i dette tilfellet utslipp og returnere karakteristisk for paranoia? En idé - innholdet i ønsket - har oppstått og forble, ble selv bevisstløs bevisst, men denne ideen født inne var planlagt utenfor, Hun returnert som oppfattes virkelighet, mot utslipp kan nå igjen å praktisere som opposisjon. Kreditt har blitt nektet å påvirke ønske, og når han kom tilbake vises en ellers innvirkning, fiendtlige.
Projeksjon må forklares. Hva er en forutsetning for en intern prosess, investert å påvirke, projiseres utendørs? Et blikk på normal : vår bevissthet, Opprinnelig, mottar bare to typer ting. Tur til utsiden, dem oppfatninger (P), som i seg selv er ikke investert påvirker og som har egenskaper; fra innsiden, Hun hadde opplevelsen av «» følelser », Hva er noen exteriorisations av impulsene som tar noen organer som støtter; de er lite kvalitativ, I motsetning til en sterk kvantitative investering. Hva er dette antallet er plassert i, Hva er kvalitativ og afiect, utendørs.
Dette er naturlig grov mønstre. Alle prosessene for representasjon, trodde, osv., produseres med bidrag fra begge sider.
Hva kommer til oss på slutten P umiddelbart oppfyller den tro, Hva skjedde endopsychiquement er underlagt l’ virkeligheten-testing, Det er en reduksjon i p, og den tendens til undertrykkelse, som er direkte rettet mot kvaliteter av misnøye med følelser.
Seksuell impulsen er autoerotic opprinnelig, senere tilskrevet hun minne representasjoner av objekter påvirker investering, kjærlighet objekt. En fantasi av begjær som vi innrømmet i begynnelsen bør vurderes en investering på libidinal objekt; kan han 2a, nå, har utslipp før de blir klar, Dette kan skje på ulike måter (Hovedtrekkene i de ulike psychoneuroses). Hvis innholdet representasjoner var planlagt på slutten av P, Dette3 kan ikke nås med mindre libidinal investeringen er fjernet tidligere. Han har karakter av en oppfatning.
I paranoia, la libido est retirée à l’objet; une inversion de cela est le deuil, où l’objet est retiré à la libido.
Ce que la représentation d’objet a perdu en investissement, lui est tout d’abord rendu sous forme de croyance. L’hostilité envers l’objet4 qui se manifeste dans la paranoïa indique où est allée la libido. Cette hostilité est la perception endogène du désinvestissement libidinal. Vu la relation de compensation qui existe entre investissement d’objet et investissements du moi, il devient probable que l’investissement retiré à l’objet est retourné dans le moi, c’est-à-dire est devenu auto-érotique. Aussi le moi paranoïde est-il surinvesti — égoïste, mégalomane.
Motsatt av den antatte her prosessen vises til oss av hysteri av angst. Hysteri er generelt preget av investeringen objekt. Hun er kjærlighet til ekstreme objekt, Den dekker selv broderier på begynnelsen av fantasier av objekt (forførelse). Hun tar for objekt alt som er en rapport med normal objektet, selv steder; der hysteri er relatert til sted (klaustrofobi) som nærhet til de elsket, i stedet for ustabilitet, stasjonen til nomadism [Gnidd] av demens praecox.
I hysteri av angst skjer motsatt av hva vi antatt for paranoia. Eksterne stimuli, P så, behandles som interne prosesser, investert å påvirke; enkel verbal fremstilling fungerer som en erfaren interne; lett å bli redd. Det finnes et enkelt tilbaketrekning av investeringen objekt i meg - i den autoerotic- [også], i form av en organisk prosess med transformasjon av påvirker (i misnøye), Vi kaller hypochondrie. Er det bruk av denne mekanismen for utslipp formål, som gir paranoia. Hypochondrie er paranoia i en lik som angst nevrose, rent somatiske Foundation, med hysteri, gjennom psykiske. Hypochondrie tilnærminger vel ofte av paranoia, utvikler seg til paranoia, blander seg med paranoia.
Nå ikke glemme at det er fullt, i psychoneuroses, et forsvar som mislyktes. Forsvar i paranoia synes å mislykkes mest sikkert, c. - e.. libido søke igjen formålet, søker å innføre, og festes etter inversjon i misnøye å P objektet ble.
Kampen om avkastningen er skarpere i paranoia i de andre nevroser. Libidinal investering $ representasjoner bli P til rangeringen av hallusinasjoner; Det vi observerer i klinikken, er denne kampen sekundær forsvar mot libidinous fantasy, som nå angripe synsk apparatet i den ene enden der er vanligvis virkeligheten.
Legge til at denne prosessen er vanligvis delvis, dvs.. at det bare berører ene eller den andre av komponentene i libidinal investering av objekt. Under denne prosessen, alle fortrengte libido endringene litt etter litt i troen; Denne opprinnelse i libido gir til den Delirium Delirium. Delirium er troen av libidinal opprinnelse i virkeligheten.
Sammendrag. Projeksjon er en slags utslipp (tilsvarende konvertering, osv.), der representasjon blir bevisst form av persepsjon, og innvirkning som stedfortredende er frittstående og trukket tilbake meg med inversjon i misnøye. Dette påvirke (libidinal investering) Prøv, P enden, å vinne igjen på meg.
Paranoia kunne utsette seg lettere enn de andre psychoneuroses av vanlige psykologiske prosesser.
Som du kan se, les relations exposées ici entre l’investissement libidinal d’objet et les investissements du moi donnent aisément une formule pour la sorte particulièrement réussie de refoulement qui a lieu dans les formes hallucinatoires de la première folie (amentia). (CF. une ancienne analyse dans le Recueil 5.)
Avec un cordial salut
votre Dr Freud.
Coquin qui donne plus qu’il n’a.
1. Sur de plus grandes feuilles, 28 X 22 cm, uten hode.
2. Sans aucun doute abréviation de « féminine », ajoutée dans l’espace entre les deux mots.
2 a. Une erreur de transcription à cet endroit a donné un contresens dans l’édition en langue anglaise, qu’il n’a malheureusement plus été possible de corriger dans cette dernière (« car il doit » pour « qu’il puisse ») (Correction de W. Sauerländer).
3. De là, à la fin du paragraphe, souligné au crayon bleu (sans doute par Jung).
4. Ces mots également soulignés.
5. CF. 11 F, n. 5. L’essai avait été repris dans le premier tome, 1906, de la Sammlung kleiner Schriften zur Neurosenlehre.