Forfatter Arkiv: admin

15-12-1914 Freud til Ferenczi

524 F

Prof. Dr. Freud

den 15 Desember 1914 Vienna, IX. Berggasse 19

Kjære venn,

Nytt bevis på verdens litenhet. En av mine sporadiske pasienter fant seg selv, noen dager før brevet ditt, i din kjære pappa og ga meg avgangstidene, men han tror det ikke ville være mulig å komme tilbake samme dag. Besøket mitt blir nå stilt spørsmål ved en kraftig gjenopptreden av mine kroniske tarmlidelser. Det er allerede tre år siden Karlsbad-effekten vedvarte i fire måneder.

I arbeidet, på den annen side, alt fungerer bra igjen. jeg lever, som broren min sier, i min private grøft, Jeg spekulerer og skriver ; og, etter harde kamper, Jeg har fullført den første serien med gåter og vanskeligheter. angst, hysteri og paranoia har kapitulert (1). Vi får se hvor langt suksessene kan skyves. Det kom mange vakre ting ut av det, valget av nevrose og regresjoner fullføres uten problemer. Din introjeksjon (2) viste seg å være ganske brukbar ; noen fremgang i fasene av egoutvikling. Betydningen av helheten avhenger av at jeg lykkes med å mestre det som er skikkelig dynamisk, eller problemet med nytelse-misnøye, det jeg tviler på, til sannheten, etter mine tidligere forsøk. Flere, selv uten det, Jeg kan fortelle meg selv at jeg allerede har gitt universet mer enn det ga meg. Jeg er mer isolert fra verden nå enn noen gang, og det blir jeg også senere, på grunn av de påregnelige konsekvensene av krigen ; je sais que j’écris actuellement pour cinq per­sonnes (3), pour vous et les quelques autres. L’Allemagne n’a pas mérité mes sympathies en tant qu’analyste, et mieux vaut ne pas parler de notre patrie commune.

Mon gendre Max (4), ham også, est passé devant le conseil de révision à Hambourg ; il ne sera toutefois mobilisé que dans un temps indéterminé. Au printemps, quand arrivera le grand bain de sang, j’y aurai, for min del, trois ou quatre fils. Ma confiance dans l’avenir après la guerre est fort réduite. forresten, nous avons appris aujourd’hui l’évacuation de Bel­grade (5), occupée si spectaculairement il y a quinze jours. On nous entretient depuis trois mois de l’inévitable effondrement de la Serbie. Mye avsky for måten vi gjør ting på.

Jeg kan ikke forvente at du skal jobbe mye hos pappa ; Jeg antar også at Heller ved nyttår vil foreslå å stoppe magasinene våre (6), og vi vil ikke ha noe relevant å motsette oss ham, siden det er liten av verk, ingen lesere eller abonnenter. Vi vil ikke unngå å smuldre opp. Han vil naturligvis love å ta dem tilbake etter krigen. Flere… foreningen, hun også, er død. Vi vekker henne ikke igjen. Vi kan ikke beholde ordet "internasjonal" i tittelen vår (7).

Rank har nå funnet en attraktiv løsning på Homers problem, ved å bruke en hypotese ψα (8). Det var veldig gøy for oss, det var nesten like morsomt som brannforskningen i Brioni (9).

Hjemme, vi krysset, heldigvis ingen skade, inkludert min syttini år gamle mor, den nåværende influensaepidemien. Til jul, Ernst kommer kanskje ; for Martin, det er usannsynlig. Teller du ikke, du også, på juleferie ?

Jeg hilser deg hjertelig og venter på nyhetene dine,

din Freud

1. Dette er tre metapsykologiske artikler, upublisert. Se "Introduksjonen til metapsykologiske skrifter” av 1915 i den tyske utgaven: Studieutgave, III, p 71 sq.

2. Konsept introdusert av Ferenczi i "Transfer and introjection" (1909 [67]), psykoanalyse, jeg, p. 93-125.

3. De fem medlemmene som da utgjorde den hemmelige komiteen : Abraham, Ferenczi, Jones, Rank et Sachs.

4. Max Halberstadt, ektemann til Sophie Freud.

5. De 15 Desember, Beograd ble forlatt uten motstand.

6. Den magasin og Imago. Den første dukket opp igjen i 1915 ; året 1916-1917 ble bare trykket inn 1918. Imago avbrøt publiseringen i 1915 og dukket opp igjen 1916; hun avbrøt publiseringen igjen mellom 1917 og 1918 ; året 1919 ble publisert i Internationaler Psychoanalytischer Verlag som nettopp var stiftet.

7. Dette er tittelen på International Journal of Medical Psychoanalysis.

8. Se 519 F, note 4

9. Se t. jeg, 469 Jern og seddelen 3, samt 470 F.

15-12-1914 Jones til Freud

15 Desember 1914

69 Portland Court, London

Kjære lærer,

J’ai été ravi d’apprendre par Van Emden que ma lettre vous était parvenue, et j’espère patiemment une réponse, hvis det er mulig. Depuis lors, il n’y a pas grand- chose de nouveau. J’ai reçu une longue lettre, caractéristique, de Putnam1, qui semble écrire et donner des conférences, osv., beaucoup plus qu’il ne l’a jamais fait. Il est bien entendu tout à fait horrifié par la guerre, et ses sympathies sont clairement acquises au camp des Alliés (dvs. Entente). Brill, au contraire, penche pour son pays natal, ce que je crois naturel. Loe et Herbert sont venus ici prendre le thé hier. Elle se porte comme un charme, et ils comptent emménager dans leur nouvelle maison (à dix minutes d’ici) à la fin janvier. Mon opération est pour la fin de la semaine. Le tra­vail progresse avec l’écriture, les réunions de la société, etc. ; forrige uke, j’ai présenté un cas d’éreutophobie devant un Club psychiatrique privé (2). En janvier, mes heures d’analyse grimpent de huit à dix ou onze par jour, ce qui sera pour moi une expérience intéressante. Si j’avais le choix, je m’en tiendrais à sept, mais par ces temps incertains, où les honoraires sont aussi plus modestes, il faut [faire (3)] accepter ce qui vient. J’ai l’intention de prendre de bonnes vacances en avril après un hiver de tra­vail acharné.

Il semble qu’il y ait une petite confusion sur l’affaire de la traduction de votre Geschichte. Voici ce qu’il en est. Lorsqu’il est paru, j’ai écrit à Jelliffe pour lui dire que vous aviez écrit un article qui, espérais-je, allait neutraliser les effets des articles de Jung dans sa Review (celle de Jelliffe), et je lui ai suggéré de demander à Brill si la tra­duction ne pouvait pas paraître dans la même revue que celle de Jung, de manière à toucher le même public. J’ai également écrit à Brill dans le même sens. Brill assure que Jelliffe lui a dit que je m’étais offert de traduire l’essai, hva, selvfølgelig, n’est pas vrai. Sur quoi Jelliffe a demandé à Payne de le traduire, étant donné qu’il appar­tient au comité de la Review et qu’il a fait beaucoup de travail pour Jelliffe, dont il est l’ami. Payne vous a écrit et, tilsynelatende, vous lui avez répondu de prendre contact avec Brill, et que l’essai devait paraître dans le Journal de Prince, non dans celui de Jelliffe. Quand je vous ai écrit sur ce point, je vous ai suggéré de laisser Brill décider quelle publication ferait le mieux l’affaire, la Review ou le Journal, car il connaît mieux la situation locale. Je n’ai jamais eu de nouvelles de Jelliffe à ce sujet. Dans sa dernière lettre (4), Payne cite une remarque de vous, suivant laquelle vous vous étiez laissé dire que j’avais proposé la traduction à Jelliffe, ce que vous qualifiez à juste titre de rumeur peu crédible; je me demande d’où vous la tenez. La jalousie de Brill paraît s’offusquer que j’en aie parlé à quiconque, et peut-être eût-il été plus prudent de ma part de ne rien dire, mais j’y ai été poussé par la satisfaction que j’ai conçue à l’idée que votre essai serait bientôt disponible en anglais pour influencer les tièdes Américains. Naturlig, j’étais à mille lieues de vouloir interférer avec les préro­gatives de Brill. J’ai fait de mon mieux pour tirer les choses au clair avec lui, mais il est « ombrageux », comme nous disons ici (5).

Depuis que j’ai écrit ceci, j’ai appris par Martin que votre frère de Manchester était mort subitement (6). Je vous prie d’accepter mes condoléances. J’espère que ce ne sera pas un choc trop rude pour vous, bien que je sache que vous lui étiez intime­ment attaché.

J’espère cordialement que vous aurez une période de Noël aussi agréable que possible dans ces tristes circonstances, et que le Nouvel An apportera des jours plus légers. J’avais imaginé, à Noël dernier, que je vous retrouverais sûrement à Vienne cette année, mais la capacité de prédiction humaine quant aux affaires humaines a, nå, des limites très définies. Mais c’est réconfortant de penser que, avec le temps, notre travail doit réduire ces limites, peut-être de manière très considérable. S’il doit jamais y avoir le moindre salut du monde, pour l’arracher à ces cauchemars, ce sera certainement la psychanalyse qui ouvrira la voie. D’où mon sentiment que s’il fallait mettre en balance l’avenir de la psychanalyse et l’avenir de mon pays, je choi­sirais la première.

Avec mes sincères amitiés et mes bons vœux à votre famille, à nos amis et surtout à vous tous

de votre toujours très affectueux

Ernest Jones.


1. Probablement Putnam à Jones, 1er November 1914 ; voir Haie (1971 en, p. 283-286).

2. Jones (1919 c) distingue l’éreutophobie, la peur de rougir, de l’érythrophobie, ou peur du rouge ; se Jones, Papirer, 2e utg., 1918, p. 226.

3. En anglais do. Mot biffé dans l’original.

4. Jones avait écrit better, meilleure, au lieu de letter, Lettre.

5. « Ombrageux» traduit touchj. A propos de Freud (1914 d) et de Brill (1916 b), se også Jones (1955 en, p. 175-176 ; 1955 b, p. 197).

6. Il s’agit en fait d’Emanuel, Freuds halvbror.

14-12-1914 Freud til Jones

[résumé de la lettre de Freud par J. E. G. an Emden]

14 Desember 1914 La Haye

Kjære venn,

Le prof. Freud étant d’avis qu’il ne peut vous répondre directement, il me demande de vous faire savoir que :

Rank et Sachs sont libres ; il va essayer de toute urgence de vous faire parvenir la Zeitschrift ; vous devez faire ses compliments à Loe et Herbert J. et les encourager à lui écrire. La question de la traduction anglaise de l’histoire du mouvement ps. a., il l’a bien sûr cédée à Brill (1). Au Nouvel An sortira à Naples la traduction italienne par Bianchini des conférences américaines sur la Ps. A.(2) La troisième édition de la théorie sexuelle est sous presse (3). Pratique très faible ; toute la situation devient monotone. Il prépare quel­ques articles. Martin et Ernst sont encore à l’instruction et écrivent très animés. Anna est occupée par la crèche et la soupe populaire ; les vieilles dames vont très bien, son épouse a passé deux semaines à Hambourg. Oli construit des casernes dans le quartier des hôpitaux. Le temps est mauvais, et tout le monde souffre de catarrhe et de fièvre…

Rien de neuf par ici. Avec mes meilleurs vœux

bien sincèrement à vous

J.v. Emden


1. Brill (1916 b).

2. M. Levi-Bianchini, Sulla psicoanalisi, Bibliotheca Psichiatrica Internazionale, Naples, Nocera Superiore, 1915.

3. Freud (1905 d), 3e ed. 1915.

11-12-1914 Ferenczi til Freud

523 Fer A

Dr. FERENCZI SANDOR

IDEGORVOS, KIR. TÖRVÉNYSZ. ORVOSSZAKÉRTÔ *

TELEFON : 42-46 BUDAPEST VII. ERZSÉBET-KÖRUT 54 B

Pappa, den 11 Desember 1914

Kjære professor,

Ci:joint l’horaire des trains praticables entre Vienne et Pâpa, via Gyôr.

Staatsbahnhof
Vienna départ à 9 h 10 du matin (train rapide)
Györ arrivée à 11 h 21 (omnibus à partir de Györ)
Pappa arrivée à 12 h 58
Vienna départ à 12 h 00 (omnibus)
Györ arrivée à 15 h 45 (3/4 d’heure d’arrêt)
Pappa arrivée 17 h 15, le soir.
Vienna départ à 10 h 20 (omnibus)
Györ arrivée à 2 h 11 (arrêt d’une heure !)

arrivée à 5 h 15 du matin.

Retour

1) Papa départ à 6 h 25 (train rapide)

2) Györ 7 h 12 omnibus

Vienna 11 h 20 omnibus

3) Papa départ à 2 h 29 de l’après-midi

Györ départ à 4 h 14 omnibus

Vienne arrivee a 7 h 52 (le soir) omnibus

4) Papa départ à 5 h 21 du matin, omnibus Györ départ à 9 h 30 du matin, rapide Vienne arrivée à 11 h 40

5) Papa départ à 1 h 36 la nuit Györ 3 h 6

Vienna 6 h 45 du matin.

A utiliser selon votre bon plaisir!

Ferenczi

[Écrit au dos d’une deuxième carte de visite :J

P.S. Pour plus de sécurité encore, Oli devrait demander à la Staatsbahnhof si les trains indiqués ici vont réellement tous jusqu’à Vienne, ou seulement jusqu’à Bruck, et repartent bien de Vienne et pas seulement de Bruck !

A. Écrit sur les deux côtés d’une carte de visite.

B. Carte de visite imprimée jusqu’ici.

* Dr. Sandor Ferenczi, neurologue, expert auprès des tribunaux royaux.

09-12-1914 Ferenczi til Freud

Fer

Pappa, den 9 Desember 1914

Kjære professor,

Det ytre motivet – betinget innenfra – til min lange taushet var, denne gangen, ganske alvorlig kjøling, kontrakt under en nattlig øvelse - som jeg deltok på uten å ha vært pålagt. Nå, Jeg har det veldig bra igjen. Les travaux de mutation ne veulent progresser plus rapidement que les Allemands en Argonne 1 ; des mines sont toujours posées, bien que quelques-unes aient explosé sans succès. (Det er det 6 mois, cette manière militaire de s’exprimer aurait paru insensée. Je crains que, pendant des années, toute la vie intellectuelle de l’Europe ne soit dominée par la guerre — même si la paix est conclue bien plus tôt.)

Je suis très heureux de ne pas abandonner l’espoir de vous voir ici un jour. On m’enverra demain, par courrier de Györ, la liste des correspon­dances qui fonctionnent. Un nouveau commandant, plus sévère, nous a tout simplement interdit les sorties dominicales habituelles, de sorte que mon voyage à Vienne est remis en question. Peut-être y arriverai-je quand même.

Après avoir réussi à me faire des amis de tous les messieurs et dames de la garnison, et aussi à donner satisfaction à mes supérieurs en tant que médecin militaire, il me semble avoir accompli mon devoir, et mon désir de retourner à Budapest à mon travail habituel devient de plus en plus vif.

J’ai déjà oublié par deux fois de vous raconter que j’ai reçu à Budapest quelques lignes d’Otto Gross ; il a rejoint l’armée — comme il me l’écrit — en tant que médecin militaire, en Hongrie 2. J’ai été très surpris par cette situation. L’autre collègue qui m’a écrit est Eitingon 3. Tous deux ont aussi cherché à me joindre personnellement, i Budapest.

Mes salutations cordiales aux chers membres de votre famille. Que dit votre fille Sophie de l’atmosphère en Allemagne ?

Vennlig hilsen, Ferenczi

  1. Chaîne de montagnes à la frontière franco-beige, où l’avance allemande fut stoppée, pour se transformer en guerre de position.
  2. De 8 juli 1914, Otto Gross fut congédié, «guéri», de la clinique psychiatrique de Troppau (Silésie) ; etterpå, il entreprit une analyse avec Wilhelm Stekel, à Bad Ischi. Lorsque la guerre éclata, Gross travailla comme médecin engagé volontaire à la section des malades de la variole, à l’hôpital François-Joseph de Vienne, puis en Hongrie du Nord, dans une infirmerie de campagne pour contagieux, à Ungvar (aujourd’hui en Ukraine). Ensuite, rendu à la vie civile, il servit comme médecin de réserve de l’armée territoriale, à l’hôpital Impérial et Royal Vinkovci pour contagieux, en Slavonie. Voir Emmanuel Hurwitz, Otto Gross, Paradies-Sucher zwischen Freud und Jung (Otto Gross à la recherche du Paradis entre Freud et Jung), Frankfurt am Main, Suhrkamp, 1988.
  3. Max Eitingon, en tant que citoyen autrichien, s’engagea volontairement dans l’armée (Eitingon til Freud, 24 VIII 1914, SFC) ; il fut stationné d’abord à l’hôpital de la garnison à Prague, puis dans diverses localités hongroises (Kassa, igloo, Hatvan, Miskolc).

06-12-1914 Abraham Freud

* Berlin W, Rankenstraße 24

6.12.14.

Kjære Professor,

Det du fortalte meg i det siste brevet ditt interesserte meg veldig og ga meg stor glede. Generelt sett, vi hører bare om skyttergraver, antall fanger, etc. ; men her er endelig et tegn på at vår vitenskap også fortsatt lever. Jeg er veldig utålmodig etter å vite hvilke nye ideer som kan ha modnet i deg i løpet av den korte tiden som har gått siden møtet vårt., og jeg håper virkelig å kunne komme til Wien mellom jul og nyttår. Men det er veldig problematisk; Faktisk, Jeg vet ikke engang om jeg vil fortsette å ta vare på sykehuset. Kanskje vi får gleden, i mellomtiden, å få besøk av din kone når hun kommer tilbake fra Hamburg. Hvis hun ville gi oss noen timer, vi ville vært veldig glade.

Det er godt å se at du er så entusiastisk til jobben. Fra dette synspunktet, Jeg føler meg veldig bra også. Selv om jeg ikke hvilte i løpet av sommeren, Jeg takler den store mengden arbeid godt. Øktene mine holder alltid rytmen til 3 Ã 4 per dag. Men det er mulig at mobiliseringen av reserven vil gjøre et innhugg i min lille tropp av klienter.

Hva vil skje med neste Jahrbuch? Så langt, Jeg har bare en Sadger-jobb. På din side, Jeg kan stole på det harde arbeidet du har fortalt meg om ved flere anledninger. Reik ga meg beskjed om at hans bidrag falt igjennom. Vi kan bare komme gjennom rapportene; men jeg tror vi ville mangle originale verk. Når det gjelder meg, personlig, Jeg kan ikke garantere at jeg vil sette sammen noe de neste månedene. Sykehuset tar for mye av tiden min. Videre, årets Jahrbuch ville neppe finne takers, og Deuticke vil utvilsomt ha vanskeligheter. SÅ, hva blir det?

Det har du allerede, kjære lærer, så vidt jeg vet, et ganske viktig manuskript i reserve; i ditt siste brev, du forteller meg at Reik er ferdig med noe; i «Couvade», I tillegg, er fortsatt upublisert. Vi kunne også kontakte Jones gjennom Van Emden, for å finne ut om han har noe. Ferenczi, Rank og Sachs vil garantert gi sitt bidrag. Fra Sadger har vi allerede et manuskript. På min side, Jeg har tenkt å ta opp spørsmålet om for tidlig utløsning. Kanskje vi kunne øke det hele med noen få diverse. Alt arbeidet som da skal gjøres i løpet av det neste året vil utgjøre grunnkapitalen i våre tre tidsskrifter. 1916, hvor de kunne dukke opp hver for seg igjen. Hvis dette forslaget virker tvilsomt for deg, du kan snakke om det med våre wienervenner.

Din øyeblikkelige pessimisme ville gjort meg trist, hvis det ikke fulgte en periode med intens produktivitet. Resultater som de du nylig ga meg et glimt av faller ikke ned fra himmelen hver dag.; men det er like sikkert at de er fornyet. Og, som jeg håper, Vi sees igjen om en stund, Jeg er sikker på at du fortsatt vil fortelle meg om nye ideer og nye oppdagelser. Selvfølgelig, ikke alle er så heldige å ha Mmeg Salomé med henne 6 store brødre. Likevel har du akkurat nå 6 samarbeidspartnere, liten, men trofast, som har på hjertet, i tider som denne, for å muntre deg opp.

På forsiden, situasjonen er, tror jeg, gunstigere enn vi blir fortalt. Særlig, den russiske hæren ser fullstendig demoralisert ut. Vi hører mye her om fiendenes ønske om å slutte fred; men vi vet ikke om vi skal tro det. De nåværende tilbakeslagene i Serbia er uheldige; det kan antas at serberne fikk forsterkninger utenfra.

Jeg håper det, neste gang, Jeg vil ikke ha deg og dine, så vel som dine sønner, bare gode nyheter, og jeg sender deg alle mine hjertelige hilsener, så vel som kona mi.

Din Karl Abraham.

04-12-1914 Lou til Freud

Göttingen,

den 4. XII. 1914

Kjære Professor,

Midt i all denne sorgen, du skriver noe fantastisk til meg : at sinnet ditt har gjenvunnet sin frihet, at du har kommet tilbake i jobb og at denne lange ufrivillige hvilen har vært ganske lønnsom for deg. Ce n’est que plus tard et quand ce sera mûr pour l’impression que cela arrivera jusqu’à moi. C’est ce à quoi j’ai déjà pensé avec impatience quand j’ai vu dans la magasin de septembre des échos de votre conférence d’avril à la Société sur le narcissisme, conférence que je n’ai pu lire ensuite que dans le nouveau Årbok. Ce n’est pas la première fois que je vous écris depuis la réception du tiré à part de cet essai, non plus depuis celle de votre dernière lettre dont je vous suis très reconnais­sante. Flere, en ce qui concernait le thème du narcissisme, cela devenait trop important, faisait éclater le cadre d’une lettre et me paraissait très prétentieux. Cela arrivera jusqu’à vous un jour ou l’autre et sous une forme quelconque, parce que ce thème me poursuit depuis longtemps ; il est certain que cette circonstance se fonde sur une raison personnelle, sans que pour autant, espérons-le, cela m’égare sur le plan objectif.

En un point, cela touche à votre prise de position comme à la mienne quant à la gravité de notre époque et aussi à ce que vous appeliez mon optimisme, lequel semble courir main­tenant à un lamentable échec. Cela ne m’empêche pas de continuer à penser que derrière les activités humaines et ce qui peut être encore atteint psychanalytiquement, se situe un abîme où les impulsions les plus précieuses et les plus infâmes se conditionnent mutuellement sans que l’on puisse les distinguer les unes des autres et, ainsi, rendent un ultime jugement impossible. Cette remarquable unité est un fait non seulement dans le degré tout à coup franchi de la vie la plus archaïque (de l’humanité comme de l’individu) mais encore et constamment pour chacun. Ce fait est de nature à anéantir tout orgueil, mais aussi à rendre courage aux plus pusillanimes. Sikkert, cela ne change rien à notre répulsion ou à notre ravissement en ce qui concerne un mode d’ex­pression humain et c’est pour cela qu‘à une époque comme la nôtre, toute joie et tout espoir peuvent en conséquence contracter une maladie mortelle ; mais l’on sait aussi par soi- même que l’on ne « vit » que ce dernier espoir, en sorte que cela devrait compter pour tous. Cela devrait… Mais ce n’est pas le cas, pas aujourd’hui, alors que ce serait possible si l’on voulait seulement s’y employer avec assez de volonté — cela seul m’aide un peu.

Mais il faut que je conclue vite, autrement, je retomberais dans ma prolixité de l’autre jour.

Très affectueusement.

Votre Lou.

Comme le Årbok est devenu bon et intéressant! Jus­qu’aux rapports 35, surtout celui de Ferenczi et Rank. Re­marquables aussi les travaux de Jones et Abraham comme accompagnement à vos deux papiers 36.

35. I 6e volume du Årbok, Ferenczi avait fait un rapport sur « la théorie générale des névroses », Rank un autre sur les nombreux ouvrages concernant « l’interprétation des rêves ». (Ces rapports passaient en revue les « progrès de la psychanalyse de 1909 à 1913».) Le travail de Jones avait pour thème : « La conception par l’oreille de la mère de la Vierge. Une contribution aux rapports entre l’art et la religion. » L’essai d’Abraham s’intitule : « Limitations et modifications du voyeurisme chez les névrosés. Remarques concernant des manifestations similaires dans la psychologie collective » (trad. fr. in Œuvres complètes de Karl Abraham, fly. II, Payot, 1966).

36. C’est dans le sixième volume du Årbok que parurent « Pour introduire le narcissisme » et « Contribution à l’histoire du mouvement psychanalytique ».

02-12-1914 Freud til Ferenczi

F

Prof. Dr. Freud

den 2 Desember 1914 Vienna, IX. Berggasse 19

Kjære venn,

Mottok brevet ditt i dag. Beklager også avbruddet i analysen som var så lovende. Du må tenke at alt er gjort for at trærne ikke skal vokse til himmels *. På den annen side, hvis krigen ikke hadde skjedd, du ville ikke ha hatt muligheten til å tilbringe ferien i Wien og, for min del, Jeg har kanskje nølt med å ta ansvar for deg. Men tingenes tilstand er fortsatt ubehagelig.

Du må konkludere ut fra min taushet om drømmen til Lots kone bare dette : Jeg ønsket å vente på at denne lille publikasjonen ble sendt, før du snakker om det. Hvorfor skal jeg protestere? ?

Sachs ble løslatt i dag, vi håper på det samme snart for Rank, som forsvarer seg som en løve imot hjemland Relativt glade brev fra de to guttene som er i Salzburg og Klagenfurt 2. Min kone kommer tilbake i morgen fra Hamburg. Rank vil sende deg et rundskriv fra Jones til meg 3.

Jeg har på ingen måte gitt opp tanken på mitt besøk til pappa. Jeg venter på informasjon om jernbanemuligheter. Det ville imidlertid ikke være umiddelbart, med tanke på arbeidet mitt. Min skjebne i denne saken var lik tyskernes i krigen. De første suksessene var overraskende enkle og omfattende ; så de førte meg til å fortsette, og nå har jeg nådd ting så hardt og ugjennomsiktig at jeg ikke er sikker på om jeg vil overvinne dem. Krigen vil forlate meg, i alle fall, tid for alle opplevelser, men jeg er nå under påvirkning av nåværende vanskeligheter og jeg kan ikke si noe om det. Det er et spørsmål om å gå nærmere inn på problemene som jeg hadde stoppet ved i Seksuell teori.

Klientellet er i klar tilbakegang i forhold til dets begynnelse og har derfor krav på total uaktsomhet fra min side. Jeg har nøyaktig to pasienter, begge ungarske !

Med hjertelig hilsen og ser frem til å høre fra deg,

din Freud


* Ordtak både østerriksk og ungarsk å si at det er grenser for alt.

  1. Hanns Sachs hadde blitt utskrevet på grunn av nærsynthet, men han ble oppringt igjen, samt rang, i løpet av sommeren året etter (Jones, II, p. 188).
  2. Dette er Martin, som ble lenger enn forventet i Salzburg (se 498 F) og ble først mobilisert i januar 1915 (Freud på Eitingon, 17.1.1915, Sigmund Freuds opphavsrett, Wivenhoe [Fra nå av : SFC]) det er alvorlig her, siden 8 Oktober 1914, gjorde sin militære trening i artilleriet i Klagenfurt (hovedstaden i provinsen Carnten, sør i dagens Østerrike).
  3. Dette er sannsynligvis brevet nevnt i 519 F.

02-12-1914 Eitingon til Freud

72 E

Hatvan, den 2 Desember [1914]en

Kjære Professor,

une fois encore en route, à la suite de l’évacuation du nord de la Hongrie notre hôpital a lui aussi été transféré, nous devons nous diriger vers une bourgade au bord du Danube, Fadd ; nous attendons ici, à Hatvan, l’ordre définitif. Dans cette expectative, on a facilement l’impression qu’on décou­vrait plus souvent un sens utile dans les séries de détermination existant en psychanalyse que dans les plus grandes séries où l’on se trouve actuelle­ment. – Serait-il immodeste, kjære lærer, de vous demander quelques allusions aux travaux qui vous occupent à présent? – Les centres d’intérêt de la psychanalyse, refoulés par la gigantesque pression de ces journées de juillet et d’août, commencent à faire du bruit et veulent être « de retour1 ». –

Rang, Sachs, Reik sont-ils déjà passés au conseil de révision ?

Bien des chaleureuses salutations à vous et aux vôtres de la part de votre

dévoué M. Eitingon

  1. Militært postkort.
  2. Souligné dans le manuscrit par des majuscules et des lettres écartées.

1. Allusion au concept de « retour du refoulé » que Freud avait standardisé en 1896 (1896b, p. 401-403).

30-11-1914 Ferenczi til Freud

520 Fer

INTERNATIONAL JOURNAL OF MEDICAL PSYCHOANALYSIS Redigert av professor Dr Sigm. Freud redaktør : Dr. S. Ferenczi, Budapest, VII. Elisabethring 54/ Dr. Otto Rank, Wien IX/4, Simondenkgasse 8 Utgiver Hugo Heller & C°, Wien, jeg. Bondens marked nr 3 Abonnementspris : hele året (6 Hefte, 36-40 Boken) K 21.60 = MK. 18.

Pappa, den 30 November 1914

Kjære professor,

Den eneste forstyrrelsen i våre relasjoner – ikke helt ubetydelig – på grunn av analysen som er foretatt, viser seg i det faktum at jeg har vanskeligheter med å finne tonen for korrespondansen vår. Jeg svinger mellom et vanlig brev og en analytisk bekjennelse skriftlig, inntil motstanden uttrykt i denne svingningen råder, og brevet er ikke skrevet i det hele tatt.

Å fortelle deg om det var en måte å unnslippe denne vanskeligheten. Men du vil forstå og tilgi deg selv hvis, i brevene mine, egosentrismen til nevrotikeren fortsetter i lang tid.

Jeg må fortelle deg med en gang en opplevelse av denne rekkefølgen, helt subjektivt, og likevel i forhold til verdensbegivenheter. En husarløytnant kom i dag fra Miskolcz og sa at militærsykehusene der var blitt evakuert. Ikke noe av hva krigen så langt har frembrakt av frykt, har ikke gjort så sterkt inntrykk på meg som nyheten om en fare som truer min fars by (mer presist : som truet, bil ce Denne faren ser i mellomtiden ut til å ha blitt avverget). Du kan forestille deg hvor mye dette slående beviset på min barndoms fiksering med hjemlandet mitt overrasket meg.. Fra resten, her har du også demonstrasjonen av din teori, nemlig det faktisk, det er ingen kjærlighet til landet [Kjærlighet til landet], men bare en kjærlighet til fars by ("kjærlighet til min fars by") [Hjemby kjærlighet], Derfra oppstår sosioøkonomiske perspektiver- interessante psykologiske studier om det intime forholdet mellom narsissisme og lokalpatriotisme på den ene siden, mellom kjærlighet til objekter og internasjonalisme til den andre. Å være født og oppvokst i en liten by virker hemmende på utviklingen, i betydningen en fiksering på narsissistisk patriotisme.

Arbeidet jeg har påtatt meg (oversettelse av seksuell teori)1 beveger seg sakte. Forstyrrelser av alle slag. Noen ganger elskerinnen i huset (Madame la Comtesse Eszterhazy, født Andrassy 2) kom hit i mellomtiden, kommer og inviterer meg til en prat med henne, noen ganger blir jeg kalt til brakken som medisinsk rådgiver av den polypragmatiske sjefen * nylig installert. Flere, åpenbart, Jeg lar meg gladelig forstyrre og skynder meg ikke å gå tilbake til bordet mitt.

Jeg må innrømme at nyheten om ditt harde arbeid ikke bare ga meg glede, men også litt skam mot livsstilen min. Det er bare de siste dagene (sannsynligvis under påvirkning av kommandoendringen) at jeg oftere tenker på det uholdbare i denne situasjonen. Utsiktene for endring er fortsatt svært usikre.

Den nye utviklingen innen seksuell teori overrasket meg bare i svært liten grad, siden de fleste endringene allerede var under forberedelse ; Selv presset jeg utdypingen av visse detaljer til slutten (dermed den gjensidige påvirkningen av erogene soner og deres forhold til sublimering)3, i en mindre vellykket formulering. I ingen av verkene dine er vitenskapelig presisjon og lidenskapelig objektivitet uttrykt så tydelig som i seksuell teori. Vi føler at hvert ord veies nøye ; det er rammen for hele psykoanalysens bygning. Oversettelse gir meg mye glede ; denne måten, vi «tilegner oss» arbeidet, så å si.

De store oppdagelsene du snakker om gjør mitt sterke ønske om å reise til Wien mer akutt.. Imidlertid, det er umulig for meg å vite når jeg kan dra, fordi vi venter på besøk fra en general. Hva med din planlegger å komme hit en dag ? Uansett : Jeg vil lese den store kliniske historien veldig snart og høre om de store oppdagelsene. Selv om produktiviteten min er tørket opp (ikke definitivt, jeg håper), min forståelse av andres kreasjoner er ennå ikke tapt, i hvert fall ikke foreløpig. — La liaison ferroviaire entre Papa et Vienne est très commode — à l’aller comme au retour. Je vous signale que tous les trains figurant dans l’indicateur ne circulent pas entre Györ et Papa, Je vous indiquerai prochainement exactement lesquels.

J’achève cette lettre, parce que je suis à tout moment menacé de déraper sur la voie analytique.

Juste ceci encore : l’idée du lien entre l’annonce de la mort 4 et la prophétie de Jung provient en fait de Madame G., mais je ne l’ai pas rejetée. L’autre idée (la guerre, osv.), je l’ai eue aussi, I tillegg. (Manifestement un morceau de cette clairvoyance ** qu’a le fils pour la mort du père !) Min "okkultisme" er veldig tydelig atskilt fra resten av kunnskap og forstyrrer den ikke på noen måte. ; han er fri fra alt mystikk.

Vennlig hilsen !

Ferenczi

Bør jeg publisere drømmen om saltsøylene og den analytiske tolkningen av Lots kone forvandlet til en saltsøyle ? Jeg oversetter din taushet om dette emnet som et tegn på at det mishager deg ; Eller tar jeg feil? ?


* Vi beholder begrepet laget av Ferenczi, som kan ha betydningen "flerbruk".

** I fransk i teksten.

  1. Se t. jeg, 284 Jern og seddelen 8.
  2. Ilona Andrassy (1886-1967), kone til Pal Eszterhazy (se 549 Jern og seddelen 1).
  3. Se Freud 1905d : Tre essays om seksuell teori, på. cit. Det er et spørsmål om sublimering s. 70-71 og s. 178. Imidlertid, Freud tok de to passasjene fra den første utgaven uten å endre dem.
  4. Emanuel, Freuds halvbror.