11 F
1. jeg. 1907.
Kollegaen min ære,
Vennligst forlat raskt denne feilen at skrivingen din om demens praecox ikke gledet meg ekstremt. Det enkle faktum at jeg har kommet med kritikk kan bevise det for deg. Bil, hvis det var annerledes, Jeg ville funnet nok diplomati til å skjule det for deg. Det ville faktisk være veldig uklokt å fornærme deg, DU, den sterkeste hjelpen som noen gang har assosiert med meg. Jeg ser faktisk i essayet ditt om d. PR. det viktigste og rikeste bidraget til arbeidet mitt som har nådd meg, og jeg ser ikke blant elevene mine i Wien, som har over deg den sannsynligvis utvetydige fordelen av personlig kontakt med meg, faktisk bare en som kan sette seg selv på samme rangering som deg for forståelse, og ingen som er i stand til å gjøre så mye for saken som deg, og klar til å gjøre det. Jeg avbrøt et brev som burde vært mer detaljert, delvis av tilfeldige årsaker, delvis på grunn av min antagelse, bekreftet av deg, av identiteten til drømmeren fikk meg til å stoppe. Jeg trodde bare at du fortsatt ville ha vært i stand til å plukke opp tolkningen trestammen = penis uten å forråde deg selv, og den’ "veksling1 »
karriere (cheval . Jeg lærer nå at du har
( livets gang
utelatt den første omtalen av hensyn til diplomatisk forsiktighet. Det eneste som er feil, det vil si i stand til å vekke en unøyaktig representasjon, syntes for meg å være betegnelsen på ønsket gitt i drømmen, som ikke kan, som du vet, vises når analysen er fullført, men som av prinsipielle grunner må sies annerledes enn du skriver det. Si vous me permettez d’essayer de vous influencer, j’aimerais vous enjoindre de ne pas accorder à la résistance, que vous rencontrez aussi bien que moi, une importance particulière et un tel effet sur vos publications. Les grands messieurs de la psychiatrie ont bien peu d’importance; l’avenir nous appartient ainsi qu’à nos conceptions, et la jeunesse prend — sans doute partout — vivement parti pour nous. Je m’en aperçois à Vienne, où les collègues, som du vet, observent systématiquement sur mon compte un silence de mort et où de temps en temps un apprenti quelconque m’anéantit; et où j’ai néanmoins 40 auditeurs recueillis provenant de toutes les facultés (2). Depuis que Bleuler et vous, og til en viss grad også Löwenfeld (3), åpnet et visst publikum for meg i litteraturen, bevegelsen til fordel for vår nyhet kan ikke lenger stoppes, til tross for all motvilje fra myndighetene, skjebnebestemt til å gå til grunne. Jeg finner det derfor svært hensiktsmessig at vi deler funksjonene i henhold til vår karakter og vår personlige situasjon, at du prøver å megle med sjefen din, mens jeg fortsetter å spille den sta og den som alltid har rett, og å anta fra mine samtidige at de svelger det ubehagelige stykket ufortynnet. Men vær så snill, ikke gi opp noe vesentlig av pedagogisk omtanke og vennlighet, og ikke gå for langt fra meg, når du i virkeligheten er så nær meg, eller vi vil fortsatt se at vi vil bli satt opp mot hverandre. Jeg tror faktisk til tross for alt i det skjulte, under de spesielle omstendighetene i saken, at den største * oppriktighet er det beste diplomati. Jeg er tilbøyelig til å ikke behandle kolleger som er i motstanden annerledes enn pasienter som befinner seg i samme situasjon..
Ut av 1′ «utydelighet» som må redde en hel del av drømmeverket, det ville være mye å si, for mye å skrive. Kanskje vil veien din likevel ta deg til Wien raskere enn til Amerika (4) (det er nærmere). Jeg vil sette stor pris på muligheten til å bruke noen timer på å diskutere disse sakene med deg..
Av mange ting i boken din har jeg ikke skrevet noe, fordi jeg er helt enig med dem; det er å si : Jeg kan ikke gjøre annet enn å akseptere disse lysene uten innvendinger. (Om min sak (5), Jeg synes likevel at den fortjener navnet ekte paranoia.) Men jeg hadde mye nytt å lære. Problemet med å "velge nevrose", som du med rette sier ikke i det hele tatt er avklart av mine oppdagelser, holdt meg opptatt hele denne tiden. Jeg tok helt feil i mitt første forsøk på forklaring., derfor holder jeg tilbake. jeg er, Det er sant, på en bestemt vei, men ennå ikke ved målet. Om din tilbøyelighet til å ty til giftstoffer her allerede (6), Jeg vil gjerne observere at du hopper over en komponent som jeg selvfølgelig tillegger mye større verdi enn du gjør for øyeblikket; Du vet, de + + + (7)seksualitet. Du avviser det med spørsmålet : Selv kom jeg ikke til slutten med henne; hva er det som er overraskende at vi heller ikke vet noe om det?? Ingen har slått meg ustraffet (8) ringer i ørene mine, fra gymnastiden.
De gamle visste hva den ubønnhørlige guden Eros vanligvis er.
Nå mine hjertelige hilsener for det nye året. La oss fortsette å jobbe sammen og ikke la noen misforståelser oppstå mellom oss..
Du er veldig hengiven
Dr Freud.
Den lille observasjonen var allerede klar for deg før brevet ditt.
1. CF. Jung, «Nye syn på kriminell psykologi», Journal of Applied Psychology, fly. IV, nei. 4, juli-august 1908; [verket oversatt til tysk vil vises i GW, 2, hvor ligger, au § 1135, en forklaring på Freuds bruk av begrepet d’ "veksling" (Endre).] (Freud bruker imidlertid ikke dette begrepet i disse skriftene., dette brevet er den eneste forekomsten). Om "karrieren", osv., se Prematur demens, GW, 3, § 13o.
2. Freud foreleste hver torsdag og lørdag ved universitetet i Wien, CF. Jones, jeg, p. 375.
3. Leopold Löwenfeld {1857-1923), psykiater i München, hadde publisert i 1901 Freuds forfatterskap Om drømmen (På drømmen) i samlingen Borderline spørsmål om nervene- og mentalt liv, som han var med H. Kurella redaktøren. Han inkluderte videre bidrag fra Freud i to av sine egne bøker : "Den freudianske psykoanalytiske metoden" [Freuds psykoanalytiske metode] (ed. franc. i Om psykoanalytisk teknikk, p. 1 sq.) i De psykologiske tvangshandlingene [Obsessive psykiske fenomener], Wiesbaden, 1904, et « Mine syn på seksualitetens rolle i etiologien til nevroser » [Mine meninger om seksualitetens rolle i etiologien til nevroser] GW, V, i den 4e utgave av Sexliv og nervøse lidelser [Sexliv og nervøse tilstander], Wiesbaden, 1906.
4. Drømmerens ønske (derfor fra Jung) å besøke amerikanske teaterstykker, en rolle i analysen av drømmen nevnt ovenfor. CF. GW, 3, § 124.
5. Freud, «Ytterligere bemerkninger om defensive nevropsykoser» ["Andre observasjoner om forsvarsnevropsykoser"], 1896, avsnitt III : "analyse av et tilfelle av kronisk paranoia", GW, jeg, p. 392 s., Jung kommenterer saken i Prematur demens, GW, 3, § 62 sq.
6. Se ibid., § 75, samt 85 J, n. 4.
7. Minner om de tre korsene tegnet med kritt innenfor dørene til bondehus, å avverge det onde.
8. «Ingen provoserer meg ustraffet. » Det ser ut til at dette ikke er et eldgammelt motto, men mottoet til den skotske tistelorden, eller orden av Saint Andrew. CF. Ch. N. Elvin, En håndbok med mottoer, 1860, opptrykk Londres, 1963.
* På tysk : størst; lesning vedtatt av utgaven princeps ; den tyske utgaven gir råeste : den hardeste oppriktighet. (N.d.T.)